Prolaps

Hva er prolaps?

Ryggsøylen består av ryggvirvler, mellomvirvelskiver, ryggmargen, nerver og en rekke sterke båndstrukturer. Mellomvirvelskivene består av hard brusk som omkranser et mykere kjernemateriale. Mellomvirvelskivene fungerer som støtdempere for ryggvirvlene, og er av et mykt materiale for støtabsorbering. Mellomvirvelskivene er designet for å tåle stor bevegelighet, ta imot kraftige støt og tung belastning. I løpet av livet oppstår det degenerative forandringer/slitasjeforandringer på skivene våre og i noen tilfeller blir de svakere og skades. Dette kan før til at massen inne i mellomvirvelskiven presses ut og skaper en skivebukning eller en prolaps. Prolaps trenger ikke nødvendigvis å være smertefullt, men i noen tilfeller sprekker mellomvirvelskiven, og væske presses ut mot nærliggende nerver som igjen er årsaken til at det kan oppstå stor smerte ved prolaps. En prolaps kan oppleves veldig ulikt fra person til person, og grad av smerte har ofte sammenheng med hvordan de omkringliggende nervene er berørt.

Hva forårsaker prolaps?

Skader på mellomvirvelskivene kan i stor grad tilskrives alder og slitasje. I tillegg vil arvelige faktorer spille en rolle. Det er vanlig at et MR bilde av ryggen på en frisk person i 50 årene viser betydelige degenerative forandringer(slitasje) i rygg og nakke, selv om personen aldri har vært plaget med smerter. Tenk på det som rynker på kroppens innside, det er helt normalt. Vi vet i dag at skivene trenger variert belasting for å fungere optimalt. Vedvarende ensidig belastning med f eks mye sitting i jobb, eller tung, ensidig belastning over tid, kan være en faktor som kan skade mellomvirvelskivene. Trykket på skiven blir da i stor grad kun på den fremre delen av skiven, eller at det er lite restitusjonstid for skiven pga langvarig belastning. Fibersbrusken som danner skivens ytterkant brytes da stadig ned, noe som gjør skiven utsatt for skade.

For å sikre at skivens celler hele tiden vedlikeholdes, så må den beveges, og gjerne med variasjon i bevegelsen. Skiven fungerer som en svamp. Når trykket øker på skiven ved at vi står eller sitter, så trykkes skiven noe sammen og væske siver ut av cellene. Dette må ikke misforståes med det samme som skjer når skiven brister og det dannes en prolaps. Når skiven avlastes, f.eks. når vi beveger oss eller ligger, så siver væske inn i bruskcellene igjen. Da tar denne væsken med seg næringsstoffer som bruskcellene trenger for å vedlikeholde og reparere skader på bruskcellene og i vevstrukturen. Skades mellomvirvelskiven, gjerne gjennom belastning over tid, oppstår det i mange tilfeller altså en prolaps. En frisk skive kan ikke briste kun ved et tungt løft eller et enkelt fall. Men en skadet skive kan briste ved kun enkle utløsende belastninger som et host eller en vridning.

Hvilke symptomer gir prolaps?

Prolaps innebærer for mange sterke smerter og nedsatt bevegelighet i ulike retninger i ryggen. Man inntar ofte en avvergestilling, altså den posisjonen som gir minst smerte. For mange kan en prolaps innebære nedsatt kraft og førlighet i sete, lår, legg eller fot. For mange kan det oppstå en skarp eller skjærende smerte i ryggen, og en utstrålende smerte og nummenhet ned i benet og ut i foten (for mange kjent som isjias). Dette følger stort sett et mønster ut ifra hvilken nerve som evnt er affisert av prolapsen. Grad av alvorlighet og hvilket nivå som er skadet vil en fysioterapeut eller kiropraktor kunne avdekke.  Undersøkelsen avgjør behovet for ytterlig undersøkelse og behandlingsmetoder. I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig med et MR bilde, dette er hovedsakelig om man mistenker mer alvorlige forhold eller det er snakk om vurdering for operasjon.

Hva er behandlingen?

Innledningsvis er det viktig å få en skikkelig undersøkelse for å kartlegge skadeomfanget, og om det faktisk dreier seg om en prolaps eller om det er andre årsaken til smerten. God veiledning og rådføring er ofte det viktigste for folk med akutte ryggsmerter. En prolaps er sjelden alvorlig, men mange blir svært redde og engstelige for å bruke ryggen når de får vondt.

I første omgang er den beste behandling å forsøke å holde seg i aktivitet, innenfor smertegrensen. Det kan være nyttig å ta betennelsesdempende eller smertestillende medikamenter for å redusere den intense smerten innledningsvis og for å bedre nattesøvnen.

Selve prolapsen leges i de aller fleste tilfeller av seg selv, her er det lite en terapeut kan bidra med, men det vil være nyttig å få opplæring i enkle øvelser for bevegelighet, samt avspenningsteknikker og gode hvilestillinger for ryggen. Noen vil ha god hjelp av massasjebehandling av tilstøtende muskulatur i rygg, setet og ben, dette da det ofte kramper seg i muskulaturen rundt smerteområdet.

For noen vil det være nødvendig med en sykemelding fra jobb, for andre vil endret arbeidsstilling en periode (stå mer, sitte på andre stoler, endrete arbeidsoppgaver) være nok. Terapeuten din og fastlegen kan hjelpe deg med råd ift dette.

Når de verste smertene har avtatt og du kan bevege deg normalt igjen vil det være nyttig å få et opptreningsprogram for styrke i mage og rygg, samt opplæring i løfte og bæreteknikker for å unngå tilbakefall.  Ergonomisk rådgivning ift arbeidssituasjon din vil være nyttig for at du kan returnere til jobb igjen så tidlig som mulig. Dersom du har hatt prolaps en gang er det større sjanse for at du få en ny prolaps på et senere tidspunkt i livet, og en sterk rygg kan være med på å forebygge dette.

Prognose:

De aller fleste som får en prolaps opplever bedring i løpet av 2-4 uker, for noen tar det korter, for andre lengre tid. Det er som tidligere nevnt svært ulikt hvordan folk opplever en prolaps og hvor raskt man er på bena igjen. Normal aktivitet gjenopptas så raskt som mulig ut ifra tåleevne, men det kan være hensiktsmessig å unngå svært tung belastning, løft og løping i en periode etter en prolaps. Skiven kan være ømfintlig i lang tid etter en prolaps, men de alle fleste er tilbake i normal aktivitet i løpet av noen måneder.

I noen tilfeller vil det være nødvendig med en operasjon for å bli kvitt smertene. Dette er ofte om den intense smerten ikke avtar på grunn av presset på nerven, eller om nedsatt kraft og førlighet vedvarer over tid. Dersom det oppstår problemer med vannlating, obstipasjon eller nedsatt førlighet i skrittet er dette en indikasjon for at du må kontakt lege umiddelbart for vurdering av snarlig operasjon.